Etter at maten har passert magesekken havner den i tynntarmen. Tynntarmen står for det meste av absorpsjon av næringsstoffer og vitaminer fra maten vi spiser. Sykdommer som affiserer tynntarmen vil derfor kunne medføre nedsatt opptak av næringsstoffer og vitaminer. Når maten har passert gjennom tynntarmen havner den i tykktarmen. Tykktarmen tar til seg væske fra tarminnholdet.
Ser man bort fra akutte betennelser eller matforgiftninger som går over av seg selv etter noen dager er noen av de vanligste tilstandene som kan ramme tarmsystemet tarmkreft og betennelsestilstander som cøliaki, crohns, ulcerøs kolitt og divertikulitt.
Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er autoimmune betennelsestilstander som innebærer at kroppens immunsystem angriper seg selv. Ved Crohns sykdom kan det oppstå betennelse i mindre eller større segmenter av fordøyelseskanalen fra munnslimhinnen til endetarmen. Tynntarmen er relativt hyppig affisert. Typiske symptomer er magesmerter som kommer og går, diare, oppblåsthet, vektnedgang og slapphet. I en del tilfeller kan det oppstå betennelsestilstander også utenfor fordøyelseskanalen som hud, øyne, lever og ledd. Ultralyd tarm har en sentral rolle ved påvisning av sykdom i tynntarm etter som man ved gastroskopi og koloskopi bare får sett de første få cm og de siste få cm av tynntarmen. Ved ultralyd av tynntarmen kan man i mange tilfeller påvise betente tarmsegmenter som ved Crohns sykdom. Andre bildeundersøkelser som CT og MR kan også være aktuelle som del av utredningen.
Diagnosen Cøliaki stilles gjerne ved gastroskopi med vevsprøve og ved blodprøver. Ved ultralyd kan man se tegn til Cøliaki da tynntarmen hos pasienter med Cøliaki har økt bevegelse (peristaltikk) og gjerne er mer væskefylt enn normal tynntarm, likevel er cøliaki ikke en typisk ultralyd-diagnose. Ved sammenfallende symptomer som magesmerter, hyppige (gjerne lyse) avføringer, slapphet og tretthet og vektnedgang bør man i slike tilfeller mistenke Cøliaki og gjøre videre utredning med blodprøver og/eller gastroskopi.
Ulcerøs kolitt er en autoimmun betennelsestilstand som i hovedsak affiserer tykktarmen. Symptomene er magesmerter, blodig diare, slapphet og tretthet. Diagnosen stilles gjerne ved koloskopi med vevsprøve. Ved ultralyd tarm (eller ultralyd mage) ved uavklarte mageplager kan man i noen tilfeller påvise betente tarmsegmenter i tykktarmen som kan gi mistanke om sykdommen. For endelig diagnose er det nødvendig å gjennomføre koloskopi og ta vevsprøve.
Ved mistanke om kreft i tykktarmen er koloskopi den primære undersøkelsen. Kreft i tykktarmen kan gi symptomer om endret avføringsmønster, følelse av ufullstendig tømning, oppblåsthet, slapphet og tretthet og blod i avføringen. Som følge av stadig bedre teknologi har man siste årene kunnet sett stadig mer av også tykktarmen med ultralyd, og kan i noen tilfeller påvise både polypper og svulster i tykktarmen. Avføringsprøve og koloskopi er derimot de viktigste diagnostiske metodene for polypper og kreft i tarmen.
Les mer om ultralyd tarm i UpToDate og Br J Radiol.
