Ultralyd

Ultralyd av bryst og armhuler er en behagelig undersøkelse og helt uten farlig røntgenstråling. Undersøkelsen fremstiller brystvevet på en god måte, og er spesielt nøyaktig hos kvinner som har tett kjertelvev. Kvinner mellom 50-70 år, og kvinner som får rutineinnkalling til mammografi av andre årsaker, anbefaler vi å gå til mammografi i tillegg til ultralyd.

Alle mennesker har flere hundre lymfeknuter fordelt rundt i kroppen, spesielt på hovedlymfestasjoner som hals, mage og lyske. Lymfeknutene er en viktig del av immunforsvaret og har en sentral rolle i å bekjempe bakterier, virus og kreft. Ultralyd er en god undersøkelse for å se om en nyoppdaget kul er en lymfeknute eller en annen struktur (fettkul, bindevevskul eller annet) og for å vurdere om en lymfeknute ser normal ut eller ikke.

Venene er blodårene i beina som frakter oksygenfattig blod fra vevene i kroppen tilbake til hjertet og lungene. I noen tilfeller kan det danne seg blodpropp i disse venene, vanligst i beina, såkalt dyp venetrombose (DVT). Risikoen for blodpropp i beina øker ved P-piller, inaktivitet (som ved bruk av gips), etter operasjon og ved visse arvelige komponenter. Symptomene er akutte smerter og hevelse i den ene foten. Ultralyd er i tillegg til blodprøve den foretrukne undersøkelsen for å påvise eller utelukke blodpropp i beina (dyp venetrombose eller DVT).

Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) regulerer stoffskiftet eller metabolismen i kroppen. Skjoldbruskkjertelen ligger på fremsiden av halsen like under huden og lar seg derfor vurdere svært godt med ultralyd. En kul eller hevelse på halsen kan i mange tilfeller skyldes en såkalt knute på skjoldbruskkjertelen.

I mange tilfeller hvor stoffskiftet er lavt vil også dette kunne avdekkes med ultralyd da en skjoldbruskkjertel som ikke fungerer optimalt ofte har et avvikende utseende.

Aorta frakter oksygenrikt blod fra hjertet ut til kroppen. Hovedpulsåren er normalt under 2 cm i diameter. Hos enkelte kan hovedpulsårens diameter øke. Når hovedpulsårens diameter er over 3 cm kalles det et aneurisme (aorta aneurisme). Ultralyd er den foretrukne undersøkelsen for å påvise eller utelukke utvidelse på hovedpulsåren.

Alle mennesker er normalt født med to nyrer, en i hver flanke. Nyrenes hovedfunksjon er å rense blodet og å skille ut avfallsstoffer i urinen. Nyrene kan rammes av infeksjon (urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse), steinsykdom og kreft. Ultralyd er nyttig i diagnostikken av både steinsykdom og kreft samt ved tilbakevendende urinveisinfeksjoner.

Galleblæren er en liten sekk som ligger bak leveren i øvre, høyre del av mageregionen. Galleblærens funksjon er å lagre gallesafter som produseres i leveren og å skvise ut gallevæsken i forbindelse med måltider.

Den vanligste årsaken til utredning av galleblæren er ved mistanke galleblærestein. Ultralyd er den foretrukne undersøkelsen ved utredning av sykdom i galleblæren og kan på en sikker måte påvise eller utelukke steinsykdom i galleblæren. Man kan klare seg uten galleblære, mange fjerner galleblæren grunnet plager med gallesteinsanfall.

Ultralyd er en svært god måte å oppdage og følge kolesterol avleiringer og åreforkalkninger (atherosklerose) på blodårene på halsen. Metoden er anbefalt fordi den gir tilleggsinformasjon om risiko for hjerte og karsykdom.

Kreft i pungen (testikkelkreft) er den vanligste kreftformen hos yngre menn. Kreft i pungen utgår nærmest alltid fra en testikkel. Ved symptomer på testikkelkreft kan man oppleve ubehag eller tyngdefølelse i pungen, i noen tilfeller kan man også kjenne en kul som har tilkommet. Ultralyd egner seg spesielt godt til å oppdage og utelukke kreft i testiklene. Ved normalt utseende kan testikkel kreft utelukkes med så og si 100 % sikkerhet. Andre tilstander som kan påvises med ultralyd  av pungen er betennelse, vannbrokk og torsjon.

Blodårene i beina som frakter oksygenrikt blod fra hjertet til beina er arterier eller pulsårer. Med økende alder kan det danne seg arteriosklerose i form av kolesterol avleiringer og åreforkalkninger. Disse åreforkalkningene som dannes i veggen på innsiden av blodårene kan stenge for blodtilførselen til beina og gi dårligere sirkulasjon. Symptomene på dette oppstår først når det begynner å bli virkelig nedsatt sirkulasjon og innebærer typisk smerter i leggen ved gange, spesielt i motbakke. Ultralyd kan fremstille blodårene i beina og måle sirkulasjonen i blodårene for å påvise eventuelt trange partier.

I mageregionen finner vi mange organer inkludert lever, galleblære, milt, bukspyttkjertel, hovedpulsåren (aorta), nyrer, urinblære, tarm og livmor og eggstokker hos kvinner. Ultralyd egner seg godt til vurdering av disse organene og er svært en svært sentral undersøkelse spesielt av lever og galleblæren, milt, hovedpulsåren, nyrer og urinblære. Ultralyd kan også oppdage sykdommer i de øvrige organene i bukhulen. Ultralyd av hele mageregionen er en mye brukt undersøkelse spesielt ved uavklarte smerter eller ubehag i mageregionen, avvik på blodprøver eller redusert allmenntilstand.

Leveren er den største kjertelen i kroppen og veier inntil ca 2 kg hos voksne mennesker. Noen tilstander som kan oppstå i lever lever er blant annet skrumplever, fettlever, ulike knuter og affeksjon av galleveiene i leveren. Ved utredning av disse tilstandene har ultralyd en sentral rolle.